Skriv korrekt

Bruk oppslagsverk

Disse nettstedene og oppslagsverkene vil i de aller fleste tilfeller gi svar på det du lurer på om skrive- og tegnsettingsregler:

• Ordbøkene: gratis ordbøker på nett for både bokmål og nynorsk
• Korrekturavdelingen.no: oversiktlig nettside om rettskriving og tegnsetting
• Språkrådet.no: nettside med informasjon om blant annet skriveregler, grammatikk og skrivemåter av geografiske navn og navn på statsorganer
• Klarspråk.no: nettside med skriveråd, råd for ulike teksttyper og råd om godt juridisk språk

Følg sentrale regler for rettskriving og tegnsetting

Apostrof ved genitiv

Det skal i utgangspunktet ikke være apostrof ved genitiv på norsk («direktoratets språkprofil», «avdelingens retningslinjer», «Digdirs rapporter», «KDDs program», «BODs prosjekt»).

De viktigste unntakene er ord som slutter på en s-lyd, altså bokstavene s, z og x («Sandnes’ innbyggere», «VIS’ seminar»), forkortelser som ender på liten bokstav, skrives uten punktum og leses bokstav for bokstav («Ap’s politikk) og internettadresser («digdir.no’s profil»).

Bindestrek

Bindestreken (-) brukes for å binde ord sammen, og du får fram tegnet ved å trykke på minustegnet på tastaturet. I disse tilfellene bruker du bindestrek:

• når to ord har samme for- eller etterledd (bindestreken kan erstatte både etterledd og forledd)
• når et ord inneholder et ledd som er en forkortelse eller et siffer
• ved sammensatte ord med egennavn

Det skal være mellomrom på den ene siden av bindestreken når du bruker den for å erstatte et for- eller etterledd. Ellers skal det ikke være mellomrom rundt bindestreken.

Se egen informasjon om tankestrek.

Eksempler

• Kommunal- og distriktssdepartementet
• postnummer og -adresse
• bruk av infrastruktur for EHF-katalog
• 2021-rapporten
• Digdir-ansatte, Digdir-rapporten, Digdir-veilederen, Digdir-nettside, Digdir-notat, Digdir-direktør
• e-post, felles e-post (eventuelt «felles-e-post»), e-læring, e-læringskurs, e-handel, e-handelsplattform, e-forvaltning, e-forvaltningskonferansen

Da/Når

Når du skal fortelle om noe som skjedde én gang, i fortiden, bruker du «da».

Når du skal fortelle om noe som skjer nå, eller som har skjedd flere ganger, bruker du «når»: «Den gang da, hver gang når.»

Eksempler:

• Da vi oppdaget feilen, rettet vi den med en gang.
• Når vi oppdager feil, retter vi dem med en gang.

Enda/ennå

Det er valgfritt om du vil bruke «enda» eller «ennå» som tidsadverb: «Saken er enda/ennå ikke avgjort.» Men skal du uttrykke grader av noe, må du bruke «enda»: «Les igjennom teksten enda en gang. Da blir den enda bedre.»

Forkortelser

Som hovedregel skal vi unngå forkortelser og prosenttegn i løpende tekst. Noen ganger kan det likevel være nødvendig å bruke forkortelser, for eksempel i tabeller eller andre formater med liten plass.

Les mer om forkortelser.

Fokus

Noe kan «være i fokus», du kan «ha noe i fokus», og du kan «fokusere på» noe. Men du kan ikke «sette fokus på» noe. «Hovedfokus» er smør på flesk.

Forsøk å bruke andre ord enn «fokus». Skriv heller «legge vekt på», «framheve», «rette søkelyset mot», «prioritere» eller lignende.

I forhold til

Når du bruker dette uttrykket riktig, betyr det «sammenlignet med». I noen slike tilfeller kan det lille ordet «enn» være en god erstatning.

Det er en vanlig feil å bruke uttrykket «i forhold til» når det ikke dreier seg om sammenligning. Da må du skrive om med andre preposisjoner som for eksempel «i», «til» og «om» eller eventuelt uttrykk som «når det gjelder», «med hensyn til» og «knyttet til».

Komma

Komma gir leserne pauser og gjør det enklere å forstå hva som hører sammen, og hva som ikke gjør det.

Les mer om bruk av komma.

Kursiv og anførselstegn

Vi skal være varsomme med å bruke kursiv, anførselstegn og understrekinger i tekst fordi det fort gir et rotete inntrykk.

Kursiv brukes vanligvis for å utheve titler på bøker og dokumenter eller for å markere et begrep i en setning.

Sitat markerer vi primært med anførselstegn (eller tankestrek som sitatstrek). Husk at det er unødvendig å markere et sitat med både anførselstegn, kursiv og innrykk.

Ord- og bøyningsformer på bokmål

Det finnes ofte flere korrekte skrivemåter av ord og bøyningsformer. Vi bør likevel holde oss til én form av ett og samme ord i én og samme tekst. Dette er spesielt viktig å være bevisst på når flere skal skrive sammen.

Les gjerne oversikten over noen av formene på bokmål som vi bør være spesielt oppmerksomme på.

Ord- og bøyningsformer på nynorsk

Det finnes ofte flere korrekte skrivemåter av ord og bøyningsformer. Vi bør likevel holde oss til én form av ett og samme ord i én og samme tekst. Dette er spesielt viktig å være bevisst på når flere skal skrive sammen.

Les gjerne oversikten over noen av formene på nynorsk som vi bør være spesielt oppmerksomme på.

Punktlister

Hva slags form skal punktene ha?

For at en punktliste skal fungere godt, må alle punktene ha samme språklige form. De må enten være fullstendige setninger, setningsdeler eller stikkord.

Stor eller liten forbokstav?

Hvis alle punktene er fullstendige setninger, skal det være stor forbokstav og punktum til slutt. Hvis punktene består av setningsdeler eller stikkord, skal de derimot stå med liten forbokstav og uten punktum til slutt.

Kolon eller ikke kolon?

Det skal bare være kolon etter innledningsordene hvis det ville vært kolon der i vanlig løpende tekst.

Når passer det å bruke punktlister?

En punktliste skal først og fremst gi leserne oversikt og hjelp til å sortere informasjon som hører sammen. Er punktene lange og mange, er det bedre å skrive dem ut i vanlig løpende tekst og heller dele dem inn i avsnitt med mellomtitler.

Eksempler

Målet er at virksomheten

• gjennomfører aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og departementets mål og prioriteringer
• bruker ressursene effektivt
• rapporterer relevant og pålitelig resultatinformasjon
• har forsvarlig internkontroll
• gir faglige råd og vurderinger som kan inngå i departementets arbeid med politikkutformingen

På www.norge.no kan innbyggerne få hjelp til å

• velge digital postkasse
• bruke ID-porten
• reservere seg

Besvar noen enkle spørsmål:

• Hvor mye risiko er vi utsatt for, og hva kan konsekvensene bli?
• Hvor mye mindre risiko er vi utsatt for, og hvor mye reduseres konsekvensene dersom vi investerer tid og penger i ulike tiltak?

Semikolon

Semikolon kan du bruke i to tilfeller:

• mellom to hovedsetninger der den andre utfyller eller på annen måte henger sammen med den første
• mellom leddene i en oppramsing

Eksempler:

I Difi var det en satsing på klarspråk i flere år; alle avdelinger ble involvert i prosessen.

Følgende kandidater stilte i debatten: Erna Solberg, Høyre; Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet; Siv Jensen, Fremskrittspartiet.

Stor og liten forbokstav

Statlige og kommunale virksomheter som består av flere ord, skal ha stor forbokstav bare i det første ordet: Statistisk sentralbyrå, Norsk rikskringkasting, Klima- og miljødepartementet.

Det skal være liten forbokstav i stillingstitler. Det gjelder også i e-postsignaturer og på visittkort.

Det skal også være liten forbokstav i navn på lover, forskrifter og avtaler.

Eksempler:

• Hilsen
  Kari Nordmann
  underdirektør
• offentleglova, e-forvaltningsforskriften, forvaltningsloven, lov om offentlige anskaffelser, forskrift om offentlige anskaffelser, hovedavtalen, hovedtariffavtalen

I noen tilfeller må vi skille mellom institusjon og person: Det skal da være stor forbokstav når det er snakk om institusjonen, som i «Riksadvokaten» og «Statsforvalteren», og liten forbokstav når det er snakk om personen, som i «riksadvokaten» og «statsforvalteren».

«Stortinget» (i bestemt form) skrives alltid med stor forbokstav. «Regjeringen» kan ha stor forbokstav når det er snakk om den sittende regjeringen, men du kan også velge å alltid skrive «regjeringen» med liten forbokstav.

I nettadresser er det vanlig å bruke små bokstaver («digdir.no», «uutilsynet.no», «altinn.no»), med noen få unntak, som «Norge.no».

Tall

Små tall til og med tolv bør du skrive med bokstaver i løpende tekst. Også ved omtrentlige store tall er det greit å bruke bokstaver: «Det var ca. tretti deltagere på møtet.»

I tekster med både store og små tall, kan det likevel være hensiktsmessig å bruke siffer hele veien. Det er også mulig å bruke siffer når vi ønsker å tydeliggjøre selve tallet. I dokumenter er det vanlig å bruke siffer for å markere de ulike delene, slik vi gjør i denne språkprofilen («del 1», «prinsipp 2», «teksttype 3»).

Det skal være komma, ikke punktum, i tall med desimaler («21,7 %»), men punktum etter ordenstall («1. kapittel»).

Tall/nummer

Tall grupperer du slik:

1000 eller 1 000
10 000
100 000

Telefonnumre

Telefonnumre grupperer du slik:

Fasttelefon: 22 22 22 22, +47 22 22 22 22
Mobiltelefon: 99 99 99 99, +47 99 99 99 99
Kortnummer: 05550

Dato

Dato skriver du slik (uten mellomrom og uten skråstrek):

10.9.
10.9.2015
10.9.15
01.09.2015 (skrivemåte for dato i p360)
01.09.15
2015-09-10 (internasjonal standard, godkjent til teknisk bruk)

Når du skriver måneden med bokstaver, skal det være punktum etter datoen og liten bokstav i måneden: «10. september».

Klokkeslett

Tidspunkt skriver du slik:

10.15

Tidsrom skriver du med tankestrek uten mellom:

10.15–10.45

Tankestrek

Tankestreken (–) er lengre enn bindestreken. Du får den fram ved å holde inne Ctrl-tasten mens du trykker på minustegnet på talltastaturet, eller ved å kombinere Alt-knappen med 0150 på talltastaturet.

I disse tilfellene bruker du tankestrek:

• når du angir et tidsrom, en strekning eller andre motpoler – uten mellomrom før og etter tankestreken
• for å utheve en tilføyelse eller et innskudd i en setning eller en overskrift – med mellomrom på hver side av tankestreken

Tankestrek brukes også som sitatstrek (også kalt replikkstrek eller talestrek). Det skal være mellomrom etter sitatstreken.

Eksempler

Milepæler for tidstyvarbeidet 2015–2016

Strekningen Oslo–Leikanger

Elektronisk handel – strategi for å oppnå «det gode innkjøp»